Blogg: Våre tanker om Chodsky Pes rasen og generelt om hund.

29. nov, 2021

Hva for en mentalitet, temperament osv hunden får er en kombinasjon av hva den er født med og hva den har opplevd. Ganske logisk. Men noen hunder avreagerer fort, noen hunder bare tåler av akkurat den grunn at de rister ting av seg. Så derfor er det viktig å tenke redsler, agressjon, ressurs osv når man avler.

Det er viktig at man tenker på hva for gener man avler, for «alt» er genetisk arvelig, mer eller mindre, jeg velger ihvertfall å gå ut i fra det. Har du en hund som har ressurs, så er det stor sjanse for at noen av avkommene får det, har du en hund som er redd for mennesker, så er det stor sjanse for at noen av avkommene får det, har du en hund som er myk mot hunder, så er det stor sjanse for at noen av avkommene også blir myk mot hund. Vi har til og med sett at avkom etter en forelder som viker for bil, har avlet avkom som viker er for bil. Vi har sett at en forelder som ikke liker å ta på sele, har avlet avkom som ikke liker å ta på sele. Og alle får det ikke, tilfeldig hvor mange evt, noen ganger får ingen det, så dette er vanskelig. Men det er viktig å ikke bare gå ut fra et, to eller tre kull der evt en spesifikk ting ikke er blit arvet ned og si at da er det en sannhet, dette er ikke arvelig, for det kan komme i senere generasjon, det kan komme på det fjerde kullet, arv er komplisert, men at gener arves ned er et faktum.

Vi er jo så opptatt av hvordan vi mennesker skal være i møte med hund og det er jeg veldig enig i at man skal være. Men vi lever jo i et samfunn der mennesker er  «mer verdt» enn hunder. Så hvis et mennesker går bort til hunden din, smiler til hunden din, klapper hunden din oppe på hode og den biter, så kan vi rope ut stakkars hund, for det er jo det. Men hvem må bøte med livet, jo det er hunden. Så jeg sier ikke at man skal slutte å sende ut dette budskapet, lære folk om hund og hundespråk for det er veldig viktig. Fra en oppdretter og hundetreners perspektiv: Avl på hunder som har en god mentalitet, som er trygge på verden, som tåler. I tillegg til å trene hunden på å bli tatt oppe på hode, å møte uberegnelige barn, møte forskjellige hunder, lær dem å takle verden. Men en ting er sikkert, at utgangspunktet for å takle verden er ulik fra hund til hund, selv om en god fører kan bygge en svakere hund og en dårlig fører kan gjøre en god hund dårligere. At det er komplisert, ja kanskje litt 🤪

Bilde er av mine barn og mine hunder, Bella og Karma, på en dag vi kan se langt etter akkurat nå, en varm sommerdag 😎

12. sep, 2021
Ikke mine ord, men kloke ord, mange burde vel tenke gjennom denne ❤ Bare du kan velge hvordan du vil være ❤
"Jeg liker denne, og vi trenger vel alle en påminnelse innimellom om dette temaet.
Slarv og bakvaskelser vil vel alltid finnes, og det er mange årsaker til det...
Men et tips - lytt gjerne, men spørr deg selv... Hva er egentlig hensikten?
Hva ønsker den som snakker ned et annet menneske, å oppnå? Er dette riktig fremstilt?
Vi har alle, mer eller mindre, ei meninge om noe eller noen, utifra oss selv. Men, det er faktisk det det er, kun en mening...
Det er mange årsaker til at et menneske ønsker å sette andre i et dårlig lys. Og, det er alltid to sider i en sak, og noen ganger flere
Når du lytter til slarv og tar avstand til den det slarves om, uten å sjekke fakta.... enn om det er deg det slarves om? Er det ok for deg? Å ikke ha mulighet til å forsvare deg, eller komme med din side av saken?
Jo da, det er så lett å tenke, jeg bryr meg ikke... Men fakta er at de fleste bryr seg...
Et usant ord om et menneske, eller antagelser som blir sakt høyt, og blir til en "sannhet", kan du ikke ta tilbake."
21. jun, 2021
SÅ SKJEDDE DET IGJEN!
Mitt lange liv som hundeeiers aller, aller største mareritt, men i n´te potens, har skjedd; hunder har ikke bare angrepet og skadd mennesker, men til over mål drept små barn.
Nå nylig, hjemme i “trygge” Norge, og fem dager seinere i Irland. Den siste gangen var barnet enda yngre enn det på 15 måneder som ble drept i Brumunddal. En hund hadde i Irland blitt satt til å være barnevakt alene for et tre måneder gammelt spedbarn mens familien var ute.
Hvordan kan sånt skje, og hvorfor har hundeangrep på mennesker, barn og voksne, økt dramatisk i omfang i vår vestlige verden de siste 20-30 årene?
Jeg tror det handler om endret syn på hunder som en egen art, og om mangel på mosjon, stimulering og oppdragelse.
Hunder er hva hunder alltid har vært; Rovdyr, eller predatorer, som er utstyrt fra naturens side med et sett instinkter og reaksjoner gjennom mange tusen års evolusjon, instinkter som har vært forutsetninger for og nøye tilpasset de krav en kompromissløs natur stiller til de som skal klare å overleve i den.
Disse instinktene og reaksjonene endrer vi ikke ved å rett og slett ta dem inn i vår menneskeverden, behandle dem “humant” (som betyr menneskelig) og være “snill mot dem”. Vi er nødt til å oppdra dem og sette grenser for dem, grenser som gjør hunder i stand til å tilpasse seg våre krav og vår måte å leve på.
Selvsagt mener jeg også at vi skal behandle alle levende vesener godt, og jeg er sterkt imot mishandling og brutalitet i noen form, enten vi snakker om mot medmennesker eller dyr vi omgir oss med.
Helt fra jeg som liten gutt observerte at hunder gikk til angrep på en artsfrende som hylte av enten smerte eller skrekk, har jeg forundret meg over dette fenomenet. Hvorfor angripe, og ikke hjelpe en som er i nød, slik som det er naturlig for mennesker å gjøre?
Som voksen så jeg dette gjenta seg flere ganger når jeg daglig luftet hundene i Vigelandsparken, sammen med mange hunder (og eiere) som kjente hverandre godt og sjelden kom opp i konflikt.
Men det var unntak! Spesielt husker jeg ett tilfelle der en Golden Retriever lekte med en Schäfer og i full fart løp rett inn i en benk som sto utplassert. Hunden hylte av smerte, og brått var den fredelige flokken forvandlet til predatorer som skulle gjøre kort prosess med lidelsene. Hadde ikke vi eiere vært til stede, hadde hunden ligget tynt an.
Jeg har også sett liknende reaksjon hos hunder når spedbarn og babyer skriker. Jeg er sikker på at de gjennomtrengende barneskrikene vekker predatorinstinkter hos mange hunder. Om dette skjer, da er dessverre veien kort fra kjærlig familiehund til instinktstyrt villdyr. Som kan angripe og drepe.
Det er nettopp denne lyden som gjør baller og andre leker som piper så attraktive for mange hunder. Lyen minner nemlig om dødsskrik fra hunders naturlige byttedyr, og dette gjør vi lurt i å være oppmerksom på når vi lar små barn og hunder være sammen, og aldri la dem være sammen uten at voksne er til stede
Så vil dette si at jeg mener barn og hunder skal og må holdes strengt atskilt? Nei, det mener jeg over hodet ikke. Barn og hunder utvikler ofte et nært og godt forhold, og alt i alt er det relativt sjelden at familiehunder angriper “menneskene sine”. Om noe skjer, er det nok vanligere at de angriper utenforstående, for å forsvare familien sin.
Angrep på mennesker er dramatisk, farlig og kunne i de aller, aller fleste tilfeller vært unngått dersom vi hundeeiere hadde gjort jobben vår skikkelig! Det mener i hvert fall jeg etter å ha omgitt meg med flere titalls hunder i mange år. Det siste vi trenger er en naiv og troskyldig tro på at hunder, hvilke som helst hunder, de blir så snille og medgjørlige, atte, bare vi er snille nok med dem og gir dem nok mat og kos!
Alle hundeeiere jeg kjenner, ønsker det beste for dyra sine. Det gjør jeg også. Jeg ønsker også å være “snill”, og at hundene våre skal synes vi er noe av det beste i verden. Jeg elsker å se glade, spill levende og aktive hunder som får alle sine behov dekket.
Men jeg har aldri, ikke i et sekund en gang, hatt noen som helst forestilling om at de er noe annet enn hva de er; Nemlig hunder og rovdyr som KAN skade både dyr og mennesker om vi ikke oppdrar dem slik at de kan fungere blant oss, uten at det er noen risiko for at de bevisst angriper og skader oss.
Dette kan vi kun oppnå ved å behandle dem som det de er, HUNDER, og ikke som alt for mange ser ut til å gjøre nå, både i omtale og handling; “pelsbarn”, “fur babies”, “babies”, “pelsklinger” eller hva det ned er man velger å betegne hundene sine som. Hunder skal ikke snakkes hardt til, mener mange, halsbånd har jeg sett bli omtalt som torturredskaper, enkelte ord, som NEI, må lukes ut av vokabularet når en hund hører på, osv, osv, osv.
Alt dette, fra ordbruk til silkehansker, det skaper en holdning blant folk som jeg mener er uheldig. Det forvrenger synet på det fantastiske vesenet hunden er, til noe den slett ikke er, nemlig en slags kosegjenstand som er til for utelukkende å dekke en del menneskers behov for ømhet, kontakt og kjærlighet.
Hvor kommer hundens eget behov for mosjon, opplæring, grenser og stimulering inn i bildet, tro? Behovet for opplæring i den verden vi har dratt den inn i, nemlig til menneskers kompliserte krav og omgangsformer?
Er det virkelig noen som mener og tror at hvilke krav mennesker stiller til atferd, det skal hunder finne ut av selv uten å bli vist og fortalt hvor grenser går, uten å bli stoppet i feil atferd og utelukkende ved belønning av det som “lønner seg”?
Min påstand er at om ALLE hunder hadde blitt nærmest hjernevasket til å reagere momentant på et kontant stopp-ord, uansett hvilket man måtte velge, så hadde de aller fleste bitt- og angrepshendelser vært unngått. Om man ser at hunden reagerer negativt og bygger opp til aggresjon, og denne hunden reagerer på et NEI og skifter fokus til eieren sin, ja da er situasjonen som regel løst!
Hvem i all verden kan forsvare at hunder ikke skal ha en stoppknapp de reagerer momentant på? HVORFOR skal de ikke ha det, om jeg tør spørre? Jeg kan ikke påstå å ha dette 100% inne hos hundene vi har nå, men i de fleste tilfeller greier jeg å stoppe uønsket atferd før det skjer noe jeg ikke ønsker. Å stoppe dem om de sammen setter etter en rev, hare eller et rådyr, det strever jeg med, men en og en klarer jeg stort sett å tilbakekalle. De er, som sagt, rovdyr med sterke instinkter, ikke ferdigprogrammerte maskiner, og det er jo det som gjør dem så fascinerende!
Og målet, det er selvsagt å ha lydige hunder, uansett om dette betyr at jeg en sjelden gang på ty til reaksjoner de ikke nødvendigvis oppfatter som “behagelige”. Oppdragelse generelt handler ikke om å havne øverst på noe popularitetbarometer, hverken hos barn eller hunder. Det handler om å ta ansvar som oppdrager, slik at ingen kommer til skade eller lider overlast, og verden blir et enklere sted å forholde seg til for de som får oppdragelse.
Gjør vi ikke jobben vår skikkelig gjennom å gi hunden vår masse tid og oppmerksomhet, faste og ubrytelige grenser og klare regler, ja da er jeg redd bitt- og ulykkesstatistikken kommer til å fortsette å skyte mot de store og forferdelige høyder. Allerede håpløst strenge regler for hundehold vil bli enda strengere, og de som lider mest over stadig økende begrensninger og restriksjoner, det er de vi aller helst ønsker skal ha det så fritt og godt som vi kan få det til for dem, nemlig hundene våre.
Espen Mellquist
8. jun, 2021

 

Vi var på sykkeltur på tandemsykkelen, Jørgen, Bella, Karma og meg. Skulle besøke mormor og bestefar. Var litt usikker på om jeg skulle ta med hundene på grunn av at det var sol, men fant ut at vi tar en veldig rolig tur og siden min sønn Jørgen som har autisme, som ellers synes at hundene kan bli litt mye, sier at han vil ha de med så måtte det bli sånn ❤ Vi koste oss på veien, sang og pratet om hvor vi skulle. Etter ei lita stund var vi fremme, fant vann til hundene og oss + litt appelsin til Jørgen gutten. Kos for alle, men det skulle i vare denne dagen. Vi gikk ned på plenen alle sammen, for der kunne Jørgen hoppe på gresset, leke i lekestua og jeg kunne trene litt hund. Jeg skulle begynne å trene med Bella, så kom katten, hun stakk momentant, hoppet over gjerdet utenfor hekken og ned ei steinrøys, ned i skogen rett ved veien. Jeg kjente en redsel, mine rop var uten hensikt, jakten på Bella slo inn. Og så hørte jeg smellet, nå er hun død, bare hylte NEEEI og knekker sammen, nå mistet jeg den mest verdifulle firebente i mitt liv 💔 Og så kom tankene om at noe hadde skjedd med mennesker, biler , ordene kvernet i hode mitt 💔 Jeg bare fortsatte å rope Bella, eller hyle Bella er vel mer riktig. Like etter var hun der, stod ved min side, like hel, hva skjedde, hva flate skjedde ❤ Mormor og bestefar tok seg av Bella og Jørgen. Jeg løp ned til veien for å se hvordan det gikk. Ei hadde kjørt i autovernet og kom helt fortvilet opp for hun trudde hun hadde kjørt rett i Bella, noe som heldigvis ikke hadde skjedd, autovernet reddet henne. Bella hadde kommet under og rullet under bilen på et eller annet vis. Skrapet opp noe på forbena og ved øyet + en ødelagt klo. Hvis noen lurer, så vedvarte sjokket på meg ei stund, mens Bella er heldigvis laget for å glemme, så hun var seg selv med en gang, merkeligste hund, for en rå mentalitet på den hunden, ingen er som deg min venn ❤ Det ble dyrlege, ta vekk ei klo og god oppfølging. Dette er en opplevelse jeg aldri vil glemme, en tankevekker om at gjerder ikke stopper den hunden når det kommer katt, hilsen hun som overholder båndtvangen. Og sist men ikke minst, hvor takknemlig det går an å bli, tusen takk for at du er hos meg i dag Bella. Noen ganger har man englevakt og som noen sa, det var ikke hennes tur denne gangen. Og tusen takk mine beste venner, som alltid er der når jeg trenger dere ❤

Bilde er naturligvis av Bella etter ulykken ❤

5. jun, 2021

Vil bare forklare hvorfor vi velger å ha samarbeidsavtaler, vel og merke på en del av de hundene vi avler frem selv i vår avl, altså å kunne leie oss inn på ei tispe på 1 kull i løpet av tispens liv hvis tispens fysiske og mentale helse tilsier det. De som kjøper tispe kan velge, enten ha et kull selv på tispen, samarbeide om et kull på tispen, leie ut tispen til våre kennel eller kjøpe tispe uten avtale. Per i dag har de fleste valgt å ha et samarbeid på tispen fordi de føler at et samarbeid er sikrest, dette er jo ikke en enkel rase å avle på, finne hanne og riktig stamme til tispen, følge opp valpekjøpere, selge valper til riktig eier osv. De fleste synes faktisk det er greit å samarbeide på tispens kull. Mens noen få ønsker å ha kullet alene + det som følger med av jobb i forhold til dette, her hjelper jeg naturligvis dem med å se gjennom stammer ut i fra den kunnskapen jeg har opparbeidet meg selv og sammen med andre per i dag. Slike avtaler er naturligvis helt frivillig. Min erfaring er at mine valpkjøpere er glad for å være med på noe som er større enn bare å skaffe seg en bra Chodsky Pes selv. De er oppriktig interessert i å få frem rasen vår, noe jeg er veldig takknemlig for. Et godt samarbeid mellom mine valpekjøpere og meg er noe jeg setter høyt. Sammen kan vi bli bedre.

Grunnen til at jeg velger å gjøre det på denne måten er å kunne bruke de beste hundene, fysisk og mentalt, i avl. Jeg kan være kresen på hva jeg bruker. Hva er egentlig best? Å leie seg inn på 1 kull i løpet av tispens liv eller sette den bort på helfòr mot 3 kull (eller mer) i løpet av tispens liv? Hva er best for fòrvert eller samarbeidspartner, jeg synes jo at å leie seg inn på 1 kull er en vel så god løsning, de som har tispen kan få satset i en hundesport, brukshundsporten eller annet, de trenger ikke å sende vekk hunden sin ved hver parring + valping i 8/9 uker 3-5 ganger i løpet av hundens liv, tispene kan også gå tomme og da blir det enda mer for fòrvert å gjøre og i tillegg så er det mange som liker å eie sin egen hund etter min erfaring. Hva er best for tispen og avlen? Etter min mening er det å få flest mulig tisper ut i avl i stedet for å ta mange kull på ei tispe. Dette på grunn av liten genpool på denne rasen fordi den er reddet. Men også at vi kan være kresne på hva vi setter ut i avl, har man flere tisper så er det lettere å ta ei tispe ut av avl, tispen trenger heller ikke å gå drektig store deler av livet, man har tid til å vente til tispen blir eldre med å avle på den i tillegg til at skulle det var aktuelt med et kull nr 2, så har man tid til å se hva som kommer ut av kull nr 1 før man setter kull nr 2 på tispen. Og valg i vår avl må vi ta uansett, det kommer ingen unna. Etter min erfaring, ikke minst med Chodsky Pes rasen, så er dette den beste løsningen for å avle best mulig. Vi har forskjellige meninger om dette og det er helt greit, sånn vil det alltid være.

Målet mitt er å få frem rasen på best mulig måte og ja jeg kjenner linjene mine ut i fra den kunnskapen vi har opparbeidet oss per i dag. Men jeg skal være så ydmyk å si at jeg på ingen måte vet alt om mine linjer. Derfor begynner vi nå å vente med å avle på våre tisper og hanner til de er 3,5- 4 år på grunn av blant annet at det finnes epilepsi på rasen. Dette er noe jeg ikke klarer å se noe negativt med, er det negativt å vente til hunden er eldre? Nei, det er nok ikke det.

Når jeg tenker hvilke avtaler jeg vil ha på avkom i min kennel så tenker jeg avl og rasens beste, jeg tenker mange år fremover. Hver kombinasjon jeg tar på mine Chodsky Pes er for å tenke videre avl, det er for å få individer jeg kan bruke videre i avl på en best mulig måte. Dette gjøres i et samarbeid med andre kennel, på denne rasen er man avhengig av å samarbeide med andre kennel hvis man ikke ønsker å drive veldig stort, noe jeg ikke ønsker og heller ikke tenker er det beste for rasen. 

Bilde av Petra og mammaen sin i arbeid ❤