25. feb, 2021

Dominans og underkastelse:

Forskerene er ikke helt enig om hva dominans handler om, men man forbinder det gjerne med en konfliktsituasjon hund til hund.

Først når to hunder møtes så finner de ut gjennom å måle hverandre gjennom trusselatferd og/eller åpen aggresjon. Slik dannes det en relasjon der den ene av hundene oppnår en dominant posisjon i forhold til den andre. Dan andre hunder underkaster seg vanligvis frivillig og rangen mellom hundene er dermed avklart.

Den dominante hunden i en relasjon mellom to hunder har førsteretten på attraktive ressurser. Dominans handler oftest om konkurranse om ressurser. Den underlegne hunden kan i slike situasjoner trekke seg unna uten at den dominante hunder utviser trusselatferd. Men den dominante part kan også vise ritualisert aggresjon, dvs truende uttrykk som høy hale, knurring, stirrende øyne, grep over snute og stiv gange, uten å egentlig ville forårsake skade.

Når dominansforholdet er avklart så viser den underlegne hunden tydelig at den underkaster seg ved å benytte aggresjonsdempende atferder som lav hale, bortvendt blikk og forsiktige bevegelser. Den dominante hunden kan gi avkall på ressurser hvis den ser dem som mindre viktige, da uten å miste sin posisjon.

Men hva med hunden som knurrer i matfatet, trenger den å være dominant? Nei, dette trenger ikke å ha noe med dominans å gjøre. Eller hunden som vokter porten? Den trenger heller ikke å være dominant. Derimot kan den ha lav terskelverdi på egenskapen å vokte.

Noen bruker også dominant for å beskrive en stabil legning hos hunder. Dette fordi de har flere studier på at noen hunder har større tilbøyelighet til å være dominant i forhold til andre individer.

Men det er ikke slik at det kun handler om en egenskap. Tvert i mot kan tendensen til å dominere andre skyldes flere egenskaper. Dette kan være en form for generell bestemthet, ønske om å kontrollere sine omgivelser og en tendens til å være på offensiven i sosiale konflikter. Dette sier også at en del hunder kan ha de motsatte egenskapene som fører til at de lettere blir subdominante individer.

Men selv om forskningen nå viser at en del hunder har en mer dominant legning enn andre betyr ikke det at disse alltid vil utgjøre den dominante part.

En hund med en dominant legning vil også i gitte situasjoner være subdominant. Da er det en annen hund som tar over den dominante atferden, er den dominante part.

I forhold til mennesker så kan ikke vi sammenligne den dominante part på samme måte fordi vi ikke inngår i flokken som hund- hund. Men det vil ikke si at en hund med en dominant legning ikke kan gi oss utfordringer som en subdominant hund ikke vil gjøre i samme grad. Selv om den hunden i dagliglivet er underordnet menneske sitt så er en slik type hund selvstendige og det kan være til hinder for et godt samarbeid.

Og igjen, all den tid en hund med dominant legning i gitte situasjon situasjoner vil utgjøre den subdominante part vil det derfor være feil å kalle din hund dominant.

 Kilde: Bladforfuglehunden.no